Nesten sykkelulykke

Da var det jammen gått to måneder siden siste oppdatering her. Må kanskje prøve å bli litt flinkere igjen.

I går kveld syklet jeg og Hanne til Tromsdalen på besøk til Linda og Ingunn. Det var veldig kjekt.  Turen bortover gikk ganske bra, bortsett fra at det var veldig mye tåke og umulig å se mer enn kanskje 50 meter forran seg. Etter å ha vært hos dem, sett på senkveld, spist snop og spillt spill skulle vi sykle hjem. Vi var bare så vidt kommet et stykke på vei før Hanne konstaterte at det kanskje var litt glatt. Da tenkte jeg at jeg skulle bråbremse med bakbremsen for å se om hjulet sklei, men til min store forskrekkelse oppdaget jeg at ingen ting skjedde. Det var ikke fordi det ikke var glatt men fordi bakbremsen ikke bremset i det hele tatt selv om jeg bremset alt jeg klarte med den. Hanne syklet rett forran meg og jeg sa at bremsen ikke virket. Det hun gjorde da var å bråbremse rett forran meg for å teste om hennes bremse virket og det endte jo selvfølgelig med at jeg syklet rett inn i henne. Til alt hell var det ingen som kom til skade i denne lille kollisjonen.

Bruk sykkelhjelm når du sykler!

Det er nå nesten blitt tradisjon at vi sover litt lenge på fredager, får det veldig travelt når vi står opp og dermed sykler for harde livet for å ikke komme altfor seint til skolen. Dette resulterte i dag i en liten ulykke. Monica syklet først med mange gir og dermed kjempefort, så måtte jeg trø så fort jeg bare klarte for å holde følge på min sykkel med tre gir. Hun rykket stadig fra og jeg trødde på, i det jeg så skolen trødde jeg på alt jeg hadde bortover veien, men i det jeg skulle fra veien og opp på fortauet gikk det galt. I et altfor stresset sinn hadde jeg beregnet en altfor liten oppkjøringsvinkel noe som resulterte i at sykkelhjulet sklei, jeg og sykkelen seilte videre bortover det islagte fortauet (og delvis også veien) som to separate legemer før vi til slutt stoppet opp.
Farten var stor og vi fikk oss begge noen skavanker i fallet. Det splitter nye lyset som ikke var en
uke gammelt engang, endte opp i fem deler, og jeg slo meg både i høyre armen, hoften og kneet. Men når jeg fikk summet meg etter ulykken, priste jeg meg bare lykkelig for at jeg
bruker sykkelhjelm. Det hadde vært kjipt med hjernerystelse i påsken.
Moralen med dette innlegget er at det er viktig å bruke sykkelhjelm når man sykler, selv om man bare skal sykle en kilometer til skolen, ulykken inntreffer når du minst venter det.