Den ene oppskriften hadde vi funnet i en bok på bestemors kjøkken, den andre hadde mamma i en oppskriftsbok hjemme, men ante ikke hvem hun hadde fått oppskriften av. Den tredje som skulle testes var oppskriften som sto på esken til steketakka.
Det var litt forskjellig innhold i de tre oppskriftene, en med mye sukker, en med litt sukker og en uten sukker. To med rømme. en med kefir, en med egg og smør, og en med egg uten smør. Så vi var spent på resultatet.
Vi startet med å lage alle deigene samtidig, og skjønte fort at de måtte krympes om vi ikke skulle stå å kjevle helt til neste jul. Det ble alikevell temmelig mye som skulle kjevles. Heldigvis hadde de akkurat tilbud på hvetemel på nærbutikken når vi startet på prosjektet. Snakk om flaks.
For å avgjøre hvilken av lefsene som ble best måtte vi ha et uavhengig smakspanel til å teste dem. De utvalgte til denne jobben ble mamma og de to søstrene hennes. For å gjøre det helt rett ble lefsene annonymisert før smakstesten. De fikk bare nummer 1,2 og 3.
Vi ble veldig glad når de enstemmig vedtok at lefse nr. 2 var den som var best. Det var nemlig den deigen som var lettest å ha med å gjøre. Vi kan jo nå i ettertid også røpe at det var oppskriften med ukjent opphav fra mammas kjøkken. Og den eneste deigen uten sukker i.
Nå slipper vi å lure på hvordan vi skal lage lefser til neste år. Men med alt det vi stekte i år så er det vell flere år til vi må steke nye!
 |
| Hanne kjempe lei av å kjevle |
1 kg (800 g) hvetemel
8 ss potetmel
2 ss Hornsalt
9 dl Helmelk
150 g smør
1 beger seterrømme
800g av hvetemelet blandes med resten av det tørre. 9 dl helmelk røres i. Smør og rømme blandes og tilsettes. Tilsett mer mel til passe tykk deig. Kjevl og stek. Smøres med smør, sukker og kanel.
